Da jeg hadde lest ut Himmelske tilstander, ville jeg bare bla tilbake til side 1 og lese det hele en gang til. Tove Nilsen fremstår som en så klok kvinne, en slags urmor. Jeg får lyst til å legge meg i armkroken hennes og kanskje få svar på noen av livets gåter.

Kjærlighet og død
Hovedpersonen i boka har ikke noe navn, men ligner på Tove Nilsen selv. Hun reiser til Kreta for å få avstand til farens død og for å møte Manolis, sin gamle venn. Han er ikke frisk, og det er heller ikke landet hans. Nilsen fletter Hellas’ økonomiske problemer inn i romanhistorien på en troverdig og berørende måte. Hovedpersonen har også akkurat mistet faren sin, det er slutt med en kjæreste, men et nytt forhold er i emning, og dette er noe av det som holder henne i ånde.

Gresk sanselighet
Jeg liker så godt samtalene på Kreta, beskrivelser av stemninger og mennesker. Jeg liker forfatterens stadige avstikkere, refleksjoner omkring relasjoner og følelser, litteratur og kunst, morsomme fakta, eksistensielle grublerier. Hun skriver om kjærlighet, samliv, skriving, kreativitet og død på en så nennsom og substansiell måte at det ikke på noe tidspunkt føles overfladisk, pinlig eller lettvint, bare oppriktig og undrende. Hun står så støtt i dette landskapet, nydelig formidlet gjennom bokas hovedperson. Det meste av boka foregår på denne store middelhavsøya. Der liker hovedpersonen seg så godt at hun sier: «Vil jeg hjem igjen? Klart jeg vil hjem igjen. Jeg vil bare aldri reise herfra.» 

Herr und Madam Petrolium
Manolis snakker en slags tysk-gresk-engelsk, som ofte gir seg ganske morsomme utslag. Han nikker for eksempel litt skeptisk mot to gjester i tavernaen sin – et velstående norsk par, iallfall er de velstående i hans øyne – og kaller dem «Herr und Madam Petrolium.» Det kommer flere slike pussige begreper og snåle setninger ut av Manolis’ munn. De gir ham karakter og kler omgivelsene.

Saktelesning for hjertet
Boka er ingen roman i klassisk forstand, det er en samling tanker, refleksjoner og fortellinger som skyver handlingen sakte fremover. Og den langsomheten gir slik en ro under lesningen. Kroppen og hodet slapper av, her er ikke snev av høyt tempo, jeg skal nyte hvert ord, hver setning, la bokstavene legge seg godt til rette og bety noe. For jeg kommer ikke fortere fram enn forfatteren vil. Det hele er både hjertevarmt og sanselig. Boka er rett og slett en nytelse.

Se også https://ordglede.no/bolerjenter-pa-biblioteket/

Forlaget Oktober 2017

Om forfatteren

Foto: Forlaget Oktober/Morten Krogvold

Tove Nilsen (f. 1952) debuterte i 1974 med romanen Aldri la dem kle deg forsvarsløst naken, og har siden skrevet en rekke bøker, blant annet Skyskraperengler (1982), Kvinner om natten (2001), Kreta-døgn (2003), Sommer 2005 (2006), Vingetyven (2008) og essaysamlingen Skrivefest (2005). For Øyets sult (1993) ble hun innstilt til Nordisk Råds litteraturpris, og for Nede i himmelen (2010) P2-lytternes romanpris, Bokhandlerprisen og Ungdommens kritikerpris. Tove Nilsens forfatterskap er blitt hedret med Amalie Skram-prisen, Riksmålsprisen og Oktoberprisen. Bøkene hennes er oversatt til flere språk.
Kilde: Oktober.no