Egil A. Hylleraas ble født i den lille grenda Hylleråsen i Engerdal utpå vårparten i 1898. Mannen du kanskje aldri har hørt om, var så matematisk begavet at han ble håndplukket av Albert Einsteins samarbeidspartner på 1920-tallet for å løse et av de vanskeligste problemene i kvantemekanikken. Boka om Norges første professor i ren teoretisk fysikk er et monumentalt historisk verk på over 600 sider, ført dyktig i pennen av hans datter Inger Hylleraas Bø.
Det var ingen selvfølge at Egil Andersen, som han het i oppveksten, skulle ende opp som professor. Familien hadde det nok litt romsligere økonomisk enn mange andre, men noen stor velstand ser det ikke ut til at de nøt godt av. I brevene som går frem og tilbake mellom ham og familien under studietiden, er det stadig spørsmål om hvem som kan bistå ham med midler til husleie, fyring, mat, klær og skolesaker. Egil finner ut at om han korter ned tiden han bruker på middelskolen og gymnaset til tre år, mot normalt sju, sparer familien mye penger. Som tenkt så gjort. Han brukte altså under halvparten av normert studietid på videregående skole. Et imponerende løp.
Etter middelskolen på Rena begynner Egil i 1916 på Ragna Nielsens skole i Kristiania (gymnaset). For å øve på fremmedspråk skriver han brev til broren Ottar (som er lærer) på tysk, og han får svar på engelsk. Målbevisste unge menn! Dog sliter han i starten av sin karriere utenlands med fransken, noe han humoristisk kommenterer i et brev til kontorfullmektig Signe Vollan ved Chr. Michelsens Institutt: «Med fransken går det aldeles udmerket, synes jeg. Franskmennene forstår mig, og jeg forstår ikke dem. Magda er ikke noget imponeret over min fransk.» Magda var hans kone.
Det unike med boka er alle brevene som er gjengitt, fra familie, venner og arbeidskolleger over hele verden, og en mengde korrespondanse fra Egil selv. Vi kommer inn under huden på familien, tiden, kulturen og tenkemåten. Her får vi gjennom personlige beretninger både de store linjene og de små, livsviktige detaljene som betydde mye for enkeltmennesket hver dag. Mer autentisk kan det ikke bli.
Spennende er det også å få innblikk i det akademiske miljøet fra Egil begynner som vitenskapelig assistent ved Universitetets Fysiske Institutt i Oslo i 1923, via hans arbeid som professor og til han går bort i 1965. Han jobber hardt og er tidvis svært sliten. Han underviser, forsker, skriver faglitteratur og reiser mye. Hans utenlandske kolleger er dem jeg bare har lest om i skolebøkene: Albert Einstein, Niels Bohr, Linus Pauling og Erwin Schrödinger. Brått blir også disse legendene levende – gjenoppstått gjennom Egils skildringer i brevs form, eller i deres brev til ham.
«Amerika er ikke noe land for meg», skriver han i et brev til kona Magda fra Chicago i 1947, da han har lagt ut på en lang USA-turné. «Folk er for oppjaget og rastløse.» Magda, Oslojente født Christensen, reiser i 1948 etter med Amerikabåten Stavangerfjord – en begivenhet på den tiden. Slekt og venner møtte opp på kaia, det var musikk, sang, vinking og tårer. På hotellet i New York, der de ble ønsket velkommen med blomster og sjokolade på rommet, føler hun seg som «dronningen av Saba på besøk hos kong Salomo». Nå er kanskje ikke Egil like rik som Salomo, men når det kommer til klokskap, kan han fint hamle opp med davidssønnen, mener hun. Hun har ellers moro av å studere Egils kolleger: «De fleste av videnskapsmennene ser ut som store, litt sjenerte gutter, som ikke tar det altfor høitidelig med sin påkledning», bemerker hun i et brev hjem.
Interessant er det også å lese om synspunkter på temaer som ennå lever i beste velgående. For eksempel russefeiring. Da Egil og Magdas datter Inger Mathilde er russ, skriver Egil i et brev til Signe Vollan: «Det er planlagt russefrokost hos oss kl 6–½ 7, eggedosis samt medbrakte smørbrød og brus –. Men først skal nogen lærere hentes i høivogn, så vi regner med at dagen begynner kl. 3.» Om kvelden skal russen fra Berg, Ullern og Riis ha fest på Frognerseteren, beretter han videre, og menyen er en halv flaske akevitt til guttene og en kvart til jentene. Han er ikke særlig fornøyd med en slik servering, og det er heldigvis for ham ikke datteren heller.
Og sannelig var ikke Egil Hylleraas langt forut for Karl Ove Knausgård. I november 1927 skriver han fra Göttingen i Tyskland et morsomt og ømt brev til den lille datteren som da er tre måneder gammel. Vesla er nokså urolig, fremkommer det i brevet. Og Egil er en varm pappa og ektemann: «Selv om du smiler aldri så blidt, så vet du hun blir trett av å ta dig op 7–8 ganger om kvelden og ikke få sove før kl. to. Når jeg kommer hjem igjen, kan du få skrike så meget du vil, for da skal jeg spasere omkring med dig på armene, og da kan du gjerne få være oppe til kl. 1.» Er det ikke nydelig?
Inger Hylleraas Bø tegner et tydelig og varmhjertet portrett av hovedpersonen, uten at det blir tilbedende på noe vis, og maler et fascinerende og vidstrakt landskap i tid og rom. Boka er stappfull av morsomme anekdoter og interessant kunnskap om hvordan menneskene tenkte og levde gjennom tiår få av oss husker, fram til nyere tid. Forfatterens utfyllende kommentarer setter de personlige hendelsene og tankene inn i en tidsramme og gir dem perspektiv. Det er ekstra spennende lesning for den som har tilknytning til Engerdal og Trysil, men jeg tror denne spesielle historieboka er et skattkammer også om man ikke kjenner området eller familiene boka omhandler.
Boka er utgitt av forfatteren og illustrert med svart/hvitt-bilder og faksimiler.
Fakta om
Forfatteren og boka
Egil A. Hylleraas ble utnevnt til professor i teoretisk fysikk ved Universitetet i Oslo 4. desember 1936 og døde i 1965. Her kan du lese mer om ham:
https://nbl.snl.no/Egil_A_Hylleraas
Boka fås kjøpt hos forfatteren:
Inger Hylleraas Bø
Fagertunveien 14
1357 Bekkestua
tlf. 67539432
Den kan også lånes på biblioteket eller kjøpes brukt i antikvariater, for eksempel her (iallfall pr dags dato):
http://www.bokloftet.no/geografi/4/gjetergutten-som-dro-ut-i-verd/
Kunstverket til Hylleraas’ heder
Kunstinstallasjonen «Abakus» av Peder Istad er planlagt reist neste sommer i Engerdal sentrum til ære for professoren. Du kan se en omfattende presentasjon av kunstverket her:
https://docs.google.com/viewer?docex=1&url=http://www.engerdal.kommune.no/nyheter/SiteAssets/Sider/Valg-av-kunstverk-i-Baggroa-–-Engerdal-sentrum/Baggroa%20-%20Peder%20Istad%20-%20Abakus.pdf
«Abakus» er skjenket Engerdal kommune av Sparebanken Hedmarks kunstfond.
Heme dine
Egil A. Hylleraas var nært knyttet til hjemstedet sitt. Den som har lyst til å oppleve hans rike og samtidig få med seg ulike kulturuttrykk som musikk, dans og litteratur, i tillegg til flott natur, har muligheten helgen 8.–10. juli, da fjellfestivalen «Heme dine» finner sted, se www.hemedine.no. Den arrangeres for første gang i år, i setergrenda Lillerøåsen i Engerdal.
