Selvmord, et dårlig ekteskap og et vaklende far og sønn-forhold. Det er noe av det denne boka handler om. Og tro meg; selv om det høres tungt ut, er boka en diamant. En av de aller beste jeg har lest i år.
Om ikke Den Beste.
Enkelte bøker inneholder tanker, meninger eller setninger som blir husket i lang tid etterpå, kanskje glemmer man dem aldri. Noeb litteraturkritikere kaller dem sitatmaskiner og mesterverk. Der du kommer fra er en slik bok.
Hvor mange liv rommer egentlig forfatteren, som klarer å skrive på denne måten, som holder meg fast i sitt univers, nærmest lenket, uten at jeg kan rive meg løs? Min beundring for denne forfatteren tar ikke slutt.
Av og til når jeg er ferdig med å lese en bok, føler jeg noe som ligner sorg. Det er som å ha fått en ny vidunderlig venn som bare er innom noen timer. Slik er det med Karin Smirnoffs debutbok “Jag for ner till bror”. Den er også utgitt på norsk.
Slik virker litteraturen er en av de mest briljante bøker om litteratur jeg har lest. Gjennom boka forstår vi mer av litteraturens vesen på dens egne premisser, dens irrganger, muligheter og skjønnhet.
Dette er en bok for den som ønsker å gå hånd i hånd med tolv fremragende forfattere og oppdage verden og litteraturen sammen med dem. For et herlig selskap!
Jeg har lest 4 bøker som hjelper oss med å håndtere de vidunderlige, gjenstridige, nødvendige reaksjonene inni oss som kalles følelser.
Therese Lund Stathatos er debutant, men det skulle man ikke tro når man leser hennes bok Min ulydige mor. Så rikholdig, så mangefasettert, en fortettet utlevering av menneskets lengsler og brister.
Oppklarende og grundig om sjelen.
En storartet debutbok, både litterært og tematisk.
For den som har lyst til å trenge inn i språket, lese noe som innimellom kan synes merkelig og uforståelig men likevel fint, som setter pris på originale formuleringer og rike fortellinger, er Burkeys bok en skatt.
Jeg har kommet til at vi ler altfor lite. Altså, jeg kan jo bare snakke for meg selv. Men jeg ser mange alvorlige mennesker på T-banen, på bussen, på jobben, på TV, i gatene, i møter, i heiser og trapper. Jeg får lyst til å kile dem under haka.
Bisarre, vidunderlige, helstøpte historier om menn som ingen trenger.
Monica Isakstuens bragevinnende bok er vond og god å lese på samme tid. Vond fordi det er en trasig historie, god fordi boka er så godt skrevet og komponert.
