er en bok om novellenes mester, Kjell Askildsen; om hans forfatterskap, tanker, barndom i et kvelende religiøst hjem, kjærester, opptatthet av erotiske understrømmer, krumspring, avstengthet, sårbarhet, alkoholmisbruk, sammenbrudd, alenehet, kompromissløshet, mangel på smidighet, utpregede vennlighet og høflighet og ikke minst om hans usvikelige trygghet på sin egen kunst. Mannen som er en dårlig samtalepartner, men liker en god samtale. Mannen som på alle sine reiser har skrevet postkort til seg selv for å vite hva han har gjort.
Askildsen har mot til å vise seg fra alle vinkler, men er likevel svært bevisst på hva han vil vise fram og på hvilken måte. Det er et spennende grep i boka at han hele veien deler med leseren resonnementene rundt hva som skal på trykk og ikke. Van der Hagen stikker stadig nesen borti det som skurrer og smerter mest, uten at det på noen måte virker frekt, utidig eller hjerteløst, bare interessant og klokt. Og Askildsen følger opp. Han er imponerende villig til å stå ved den han er og valg han har tatt; bortforklarer og unnskylder ikke, men konstaterer. Sånn er det. Slik er jeg.
Hele boka er en kronologisk samtale mellom de to, der van der Hagen klarer å holde stø kurs og en mengde løse tråder fast i hånden gjennom mer enn 300 sider. Boka er en kombinasjon av godt journalistisk håndverk (i den grad jeg klarer å bedømme det) og en litterær og godt strukturert bok, en ganske krevende kombinasjon som jeg synes gjør denne boka til en spesiell biografi – faktisk en pageturner. I tillegg til de innholdsmessige kvalitetene har den en lekker innpakning. Omslaget med nærbilde av den inntrykksvare Askildsen og en enkel tittelskrift er inntrengende, på en måte. Tykt papir gjør den god å bla i og gir et inntrykk av kvalitet og tyngde. Inndelingen i kapitler med bilder av Askildsen fra ung til gammel er tydelig og elegant.
Jeg får nesten lyst til å begynne på første side igjen når jeg har bladd forbi bokas aller siste trykkside, som viser et bilde fylt av ømhet, av Askildsen og – jeg antar Gina, hans kone. En på alle måter nydelig bok.
Oktober 2014
