I fem år har jeg hatt planer om å lese Kristopher Schaus marimekkolignende bok På vegne av venner, et essay. Nå har jeg gjort det. Boka er en perle. Schau skriver med dybde og er en storartet observatør, av både sitt ytre og sitt indre liv. Ikke minst er det en prestasjon å beskrive begravelsesritualer i et tomt kapell uten at det blir svulstig, pinlig, avvisende, referatsmessig, kommersielt eller kjedelig. Jeg hadde ikke trodd jeg skulle like Kristopher Schau så godt. Men det gjør jeg.
