Jeg var av dem som likte å skrive stil på skolen. Ikke slik at jeg stormet hjem og satte meg til skrivepulten den dagen vi fikk en stiloppgave. Men slik at da jeg først kom i gang, var jeg nærmest ikke til å stoppe. Noen av gutta i klassen stønnet oppgitt og uforstående ved synet av de lange avhandlingene. De på sin side skrev bokstavene så store de torde, begynte på linje to og sluttet en linje før sida var slutt, brukte blanklinje i stedet for avsnitt og klarte på den måten i heldige tilfeller å drøye stilen til to og en halv side. Ha, ha, sa jeg. Det er jo bare å skrive!
Min karriere ved tastaturet begynte i 1977. Jeg hadde seriøse jobbplaner, jeg skrev dikt og tekster, dagbok, lange skolestiler og enda lengre brev, alt med penn. Det var på tide å oppgradere arbeidsverktøyet. Storesøster Eva tilbød meg opplæring. Hun var allerede voksen. Hun bodde i egen leilighet, tok utdanning, brukte sminke hver dag og Kunne Skrive På Maskin. Jeg beundret henne som bare en lillesøster kan. Klart jeg takket ja.
Touch-metoden var var uovertruffen, bortsett fra at å-en forble en evig alfabetets jumbo under en muskelsvak lillefinger. Men selv om det bleke infinitivsmerket levde en anonym tilværelse, var det synlig nok til sitt bruk, inntil den store dagen kom.
Jeg var frilanser, året var 1984, jeg bodde på hybel med egen inngang nedenfor Fløysvik på Holmen i Oslo. Nærbutikken som var mitt første møte med gåselever på boks og pelskledde damer som handlet på krita. Men det er en annen historie. Foran meg på bordet stod et monstrum av en eske. Ut av den løftet jeg, stinn av lykke, et eksklusivt stykke teknologi: en elektrisk skrivemaskin, rød, merket Facit, utstyrt med den mirakuløse oppfinnelsen rettetast. 8000 kroner kostet den. Åttetusen. 19 lilla lapper i dagens verdi. En hårreisende sum for en som ikke hadde fast jobb. Jeg kan ikke huske hvor lenge jeg sparte. Men jeg husker følelsen av fingrene som danset over tastene, den var verdt de tidvis tunge forsakelsene som måtte til for å bli underverkets eier.
Siden har det bare ballet på seg. Fram til i dag, fram til hit, akkurat nå. Det kjennes som en luksus å ha sitt eget forum, og jeg gleder meg sånn til å formidle tanker og meninger, stille spørsmål, være nysgjerrig. Du kan lese mer om intensjonene mine her: https://ordglede.no/om.
Stor takk til Lykke Media, som har laget hjemmesiden og svart på alle mine spørsmål til alle døgnets tider. Læringskurven er bratt!
Konkurransen om oppmerksomhet er stor, og jeg er glad for hver eneste leser. Om du vil kommentere hjemmesiden eller innleggene mine, er du varmt velkommen til det. Og ikke minst: Del av hjertens lyst i sosiale medier 🙂
Vi snakkes!
Hei og gratulerer med egen nettside! Jeg vet en smule om hvor mye arbeid det er med nettsider…det er nesten slik at jo enklere det ser ut, desto mer arbeid. Omtrent som med det å skrive generelt. Skjønner godt at du likte å få samlet bokomtaler og presentasjoner av egne bøker med mer. Flott at det ble realisert!
Drister meg til å komme med et lite tips…bytt ut Hans Jægers ord på åpningssiden og varier skriften på denne plassen med ulike egne formuleringer, gjerne fra det du har skrevet selv. Du har jo så mange gullkorn å komme med!
Tusen takk, Ingse! Skal tenke på det med sitatene, tanken hadde ikke falt meg inn :-).
Lykke til, kjære Lise! Gleder meg til å lese hvert eneste ord du skriver, som settes sammen til underfundige tanker, klare ytringer og kloke råd. Som alltid, fra Lise❤️
Tusen takk, Trude Julie, så hyggelig at du er her! Jeg håper du vil finne noe du får utbytte av å lese.
Je trur du sjøl har stor Ordglede. Hadde vurri moro å lest nåen tå skulstila dine. Har sansen før dem som skriv og skriv. Glær meg tel å følgje deg videre. Er stolt tå å vara tremenninger din. Stå på.
Tusen takk, Øyvind, og velkommen til Ordglede!
Selv om jeg ikke leser bøker, ikke finner ordgleden. Selv om jeg stamper i litterær bløtmyr uten å komme inn på hardbakken hvor ordene kan svinge som hønsehauken i elegant flukt mellom tette furulegger, så får jeg i en sådan stund likevel ytre et par ord: Dette er kult, Lise. Dette er dritkult.
Du HAR ordgleden, Morten, fullt og helt. Og dessuten skal du jo lese. Iallfall én bok. Tusen takk for hyggelig litterær hilsen og velkommen til Ordglede!
Shit altså.
Utrolig kult tante Lise <3
Jeg har iallefall ikke ordglede eller klarer å lese en eneste setning i en bok uten å dette ut ca 5 ganger, men jeg er enig med Morten (selv om jeg ikke skjønte alt dette med høna som hang oppi furua i myra): Dritkult. Og veldig bra (sikkert også mye) jobba.
Tusen takk, søte Ragnhild! Jeg fikk ganske mye ordglede ut av å lese innlegget ditt, jeg :-). Og ja. Mye jobba. Moro!
Jeg finner nesten ikke ord….
Du er bare SÅ dyktig, syster mi! Er SÅ stolt av deg! Og at min ringe kunnskap i touch-metoden førte til en knallrød, megadyr innretning som igjen har vært med deg en bit på vegen dit du er kommet i dag; ja, det er jo nesten utrolig.
Jeg bøyer meg i hatten for deg, Lise!
Tusen takk, kjære syster! Ja, den var viktig, den touch-kunnskapen din. På hvit skrivemaskin, om jeg ikke husker feil. Og så ga du meg litt ordglede med den hatten i tillegg :-).
Gratulerer med blogg!
Takk!
Gratulerer ja.