•  
  •  

Skrivemaskin Dollarphotoclub_87316705Jeg var av dem som likte å skrive stil på skolen. Ikke slik at jeg stormet hjem og satte meg til skrivepulten den dagen vi fikk en stiloppgave. Men slik at da jeg først kom i gang, var jeg nærmest ikke til å stoppe. Noen av gutta i klassen stønnet oppgitt og uforstående ved synet av de lange avhandlingene. De på sin side skrev bokstavene så store de torde, begynte på linje to og sluttet en linje før sida var slutt, brukte blanklinje i stedet for avsnitt og klarte på den måten i heldige tilfeller å drøye stilen til to og en halv side. Ha, ha, sa jeg. Det er jo bare å skrive!

Min karriere ved tastaturet begynte i 1977. Jeg hadde seriøse jobbplaner, jeg skrev dikt og tekster, dagbok, lange skolestiler og enda lengre brev, alt med penn. Det var på tide å oppgradere arbeidsverktøyet. Storesøster Eva tilbød meg opplæring. Hun var allerede voksen. Hun bodde i egen leilighet, tok utdanning, brukte sminke hver dag og Kunne Skrive På Maskin. Jeg beundret henne som bare en lillesøster kan. Klart jeg takket ja.

Touch-metoden var var uovertruffen, bortsett fra at å-en forble en evig alfabetets jumbo under en muskelsvak lillefinger. Men selv om det bleke infinitivsmerket levde en anonym tilværelse, var det synlig nok til sitt bruk, inntil den store dagen kom.

Jeg var frilanser, året var 1984, jeg bodde på hybel med egen inngang nedenfor Fløysvik på Holmen i Oslo. Nærbutikken som var mitt første møte med gåselever på boks og pelskledde damer som handlet på krita. Men det er en annen historie. Foran meg på bordet stod et monstrum av en eske. Ut av den løftet jeg, stinn av lykke, et eksklusivt stykke teknologi: en elektrisk skrivemaskin, rød, merket Facit, utstyrt med den mirakuløse oppfinnelsen rettetast. 8000 kroner kostet den. Åttetusen. 19 lilla lapper i dagens verdi. En hårreisende sum for en som ikke hadde fast jobb. Jeg kan ikke huske hvor lenge jeg sparte. Men jeg husker følelsen av fingrene som danset over tastene, den var verdt de tidvis tunge forsakelsene som måtte til for å bli underverkets eier.

IMG_2033 (2)Siden har det bare ballet på seg. Fram til i dag, fram til hit, akkurat nå. Det kjennes som en luksus å ha sitt eget forum, og jeg gleder meg sånn til å formidle tanker og meninger, stille spørsmål, være nysgjerrig. Du kan lese mer om intensjonene mine her: https://ordglede.no/om.

Stor takk til Lykke Media, som har laget hjemmesiden og svart på alle mine spørsmål til alle døgnets tider. Læringskurven er bratt!

Konkurransen om oppmerksomhet er stor, og jeg er glad for hver eneste leser. Om du vil kommentere hjemmesiden eller innleggene mine, er du varmt velkommen til det. Og ikke minst: Del av hjertens lyst i sosiale medier 🙂

Vi snakkes!