Loe er en fabelaktig leser av sine egne tekster. Tekstens underfundighet avspeiles i stemmen, og han leser sakte nok til at hver setning får tid til å synke, til at gleden og fliret rekker å spre seg i hele kroppen. For Loes evne til å skape absurde historier og figurer kommer virkelig til sin rett i denne boka.
Fvonk er sjukmeldt fordi han har vært med på ukultur i Gang- og mosjonsforbundet, der han jobbet (triksing med medlemslister). Han har en irrasjonell redsel for gravide damer, som skal ha alt så rent og pent og ordentlig og moralsk og slett ikke liker ukultur. Ser han en gravid utenfor vinduet sitt, tør han ikke gå ut, for hun er ganske sikkert ute etter akkurat ham. Dette volder ham ganske mye bry utover i boka.
Han leier ut tre hybler, og en dag får han tre merkelige hybelboere, presentert av buksedresskvinnen. Han synes det hele er nokså mystisk og ubehagelig og lurer på om det er mer ukultur på gang, noe han absolutt ikke vil være en del av en gang til. Det viser seg å være Jens, landets statsminister, og hans livvakter, som leier rom hos ham. Statsministeren har utstyrt seg med løsskjegg for ikke å bli gjenkjent. Han er sliten og behøver et sted der han kan trekke seg tilbake i helgene, etter å ha styrt landet hver dag ellers i uka. Etter hvert blir Fvonk og Jens venner, og det hele utvikler seg i en typisk Loesk retning, det vil si helt usannsynlig og veldig morsomt. De to blir blodsbrødre, de drar på kjøpesenter i Sverige, hvor Jens er euforisk over at han faktisk kan være helt seg selv, Fvonk lytter til Jens’ utlegning om den vanskelige politiske hverdagen, om eplekvinnen (Siv Jensen) og Jonas (Gahr Støre), om det helvetes demokratiet som betyr at alle skal få uttale seg, det er noe fryktelig mas. Forholdet utvikler seg stadig tettere, inntil det en dag skjer noe. Nyttårstalen til Jens blir aldri den samme etter dette!
Hva som er budskapet i boka, er ikke godt å si, det kan være ren lek fra Loes side, eller det kan være politisk satire. Uansett: Liddelig mye moro på veien.
Jeg ser ikke bort fra at boka hadde vært annerledes om jeg hadde lest den i stedet for å høre den. Uansett: En leken Loe er vanskelig å motstå.
Cappelen Damm 2011
