Geir Gulliksen er ledig kledd i olabukse og svart skjorte. Han ser ut som han er i bokbransjen. Det er fint at dere er her, sier han glad og kikker ut over en håndfull litteraturinteresserte damer i det nyrenoverte og moderne biblioteket på Furuset. Han skal snakke om sin nyeste bok, Historie om et ekteskap, som kom på Aschehoug i fjor.
Jeg har vært nysgjerrig på Geir Gulliksen. En omtalt og hyllet forfatter og ikke minst forlagsredaktør og forlegger, en forfatterne flokkes om og vil ha – de følger ham uansett hvilket forlag han jobber i, er inntrykket jeg har.
Historien om et ekteskaps endelikt
Den nye boka hans handler om et ekteskap som går i oppløsning fordi den kvinnelige hovedpersonen, Timmy, forelsker seg i en annen. Eller en annen forelsker seg i henne, det er ikke lett å si i hvilken ende det starter. Jon, mannen hennes, er hjemmeværende. Han er en moderne fyr, en som før ville blitt kalt myk mann. Han er sammen med ungene, vasker klær, lager mat og skriver, og er en følsom sjel. Da Timmy møter mannen som blir ekteskapets bøddel, tar Jon en rolle som kan virke både underlig og provoserende. Han fantaserer om Timmys forhold til den andre mannen, aksepterer at hun møter ham. Tilsynelatende løfter han henne over i utroskapen.
Gulliksen forteller at mange spør hvorfor Jon oppfører seg slik. Hvorfor godtar han at kona langsomt glir inn i en annens armer? En mannlig tilhører som hadde vært til stede ved et tidligere foredrag, var blitt provosert av det han syntes var veikhet hos Jon. Om det hadde vært omvendt, sier Gulliksen, om det var kvinnen som hadde akseptert mannens flørt og senere utroskap, som hadde stått rakrygget i det, ville hun ha blitt betraktet som sterk og med integritet. En mann som gjør det samme, fremstår som svak. Et interessant innspill, synes jeg. Jeg tror også at en del menn misliker å identifisere seg med Jon som type. Han er for “kvinnelig”. For myk, for følsom, for ivrig med klesklypene og støvsugeren.
Hva med sexfantasiene hans? spør jeg Gulliksen etter at foredraget er over, folk har reist seg og den som vil kan få forfatteren på tomannshånd. Har han ikke også en glede av å fantasere om Timmy sammen med den andre mannen? Han snakker jo stadig om det til henne. Jo, nikker Gulliksen. Og er da disse fantasiene noe han bevisst benytter seg av som erotisk krydder, eller er det en måte å prøve å kanalisere vanskelighetene inn i noe håndterbart på, en fortrengning av det vonde og utenkelige? Tja, sier Gulliksen. Det er ikke godt å vite, dette er komplekst. Men Jon har vel kommet inn i et mønster allerede fra starten av, mener han. Etterpå grunner jeg over svaret hans. Hva mente han egentlig med det?
Det ømme blikket
Gulliksen sier videre at han ønsket å skrive en bok om langvarig kjærlighet. Og boka skulle ikke være rå eller voldsom, det er så mange historier om skilsmisser som er det, sier han. Det er så mye sinne, skuffelse og sjalusi. Han ønsket å se på et tilbakelagt samliv med ømhet. De to som en gang elsket hverandre, som kjenner hverandre ut og inn. Det tror han kan være bra, sier han, altså i det virkelige liv, å klare å se på forholdet og de to som utgjorde det, med ømhet.
Fortellerteknikken
Hele historien ses fra Timmys synsvinkel, men det er Jon som forteller. Det er uhyre elegant utført. Jeg spør Gulliksen om han skrev romanen slik fra starten av, eller om han begynte på en annen måte og endret synsvinkel etter hvert. Han skrev den slik fra starten av, sier han, og det krevde mye øving å skrive seg inn i stoffet på den måten. Han er sikkert ikke den første som har valgt denne løsningen, men han er den første jeg har lest som gjør det så gjennomført og så vellykket.
Forfatteren og teksten er ett
Geir Gulliksen leser flere utdrag fra boka si. Det slår meg at forfatteren og stoffet hans er ett, som en symbiose. Gulliksen danser på en måte både når han leser og når han snakker, akkurat som teksten i boka. Han virker samtidig så til stede i seg selv, så nærværende, vennlig og positivt nysgjerrig. Det er veldig lett å forstå hans popularitet hos forfatterne han har ansvar for.
Jon har mange likhetstrekk med meg, sier Gulliksen. Men boka er ingen selvbiografi, understreker han. Det skulle være unødvendig å poengtere. Men sånn har det åpenbart blitt, det må sies. Han har vel ikke vært Knausgårds redaktør for ingenting.
Gulliksens neste bok skal etter forfatterens plan utkomme i 2017. La oss håpe det.
Om forfatteren
Foto: Oda Berby/Aschehoug
Geir Gulliksen (f. 1963) er forfatter og forlegger. Han debuterte i 1986 og har skrevet dikt, essays, skuespill, romaner og barnebøker. I 2014 fikk han Aschehougprisen for sitt samlede forfatterskap, og han er nominert til Nordisk Råds litteraturpris for Historie om et ekteskap. Gulliksen jobber til daglig som forlegger i Forlaget Oktober.
