•  
  •  

Kristine-Næss-1-768x1024– Jeg lærte å lese da jeg var fire år, forteller Kristine Næss. To dager etter sitt 20-årsjubileum som forfatter sitter hun i en svart skinnstol på Nordtvet bibliotek sammen med Sigrun Aas. Det er en spennende kontrast mellom intervjueren, en ung jente med lys hestehale, og intervjuobjektet, noe eldre, kortklippet, uten sminke. Da Næss var seks år, ville hun bli enten forfatter eller operasanger når hun ble stor. Men siden hun var litt sjenert, falt operaen ut. Hun forteller at det hele startet på en hyttetur. Hun var 15 år og skulle skrive i hytteboka – og plutselig hadde hun tre sider om speil. Teksten bare kom, hun var som beruset, som om hun befant seg utenfor seg selv. Magisk, er ordet hun selv bruker.

Det behøver ikke komme innenfra

Og så gikk årene. Hun trodde aldri hun skulle bli forfatter. Først som 31-åring debuterte hun med diktsamlingen Obladi (ikke så sent, synes jeg, men tatt i betraktning at hun hadde denne opplevelsen mange år tidligere og ville bli forfatter, fortonte det seg antagelig slik for henne). Da hadde hun gått forfatterstudiet i Bø og snakket med Geir Gulliksen, nåværende redaktør i Oktober forlag. Den gang jobbet han i Tiden. Hans forløsende ord om at det behøver jo ikke nødvendigvis komme innenfra, det du skal skrive, det kan også komme utenfra, hjalp den alvorlige og selvkritiske forfatteren over kneika. – Jeg kan ikke få fullrost Oktober forlag nok, sier Næss, og beretter om et nært forhold mellom redaksjon og forfatter.

Hvordan starter en roman?

Hvordan starter arbeidet med en roman? spør Sigrun Aas. Med et bilde, en stemme eller noen setninger, svarer Næss. Jeg tilhører ikke de forfatterne som har historien klar på forhånd, jeg begynner øverst på arket og håper det beste, sier hun og ler. Likevel er det naturligvis ikke tilfeldig hva hun skriver. Hun går tilbake, retter, stryker, skriver mer, endrer – det må til. Hun har ulike skrivesteder, sitter ikke bare hjemme. Må av og til puste i annen luft og leier derfor et kontor nå og da, eller sitter på biblioteket. I romanen Bare et menneske, som ble nominert til Nordisk råds litteraturpris i 2015, utforsker hun hva det vil si å være voksen, å ta ansvar, og hva som må være på plass i samfunnet for at man skal klare å utvikle kjærlighetsrelasjoner. Hun er opptatt av hvilke ord vi bruker når vi snakker om hverandre. Det viser hun blant annet gjennom farmoren i boka, som ikke alltid har så mye pent å si om sønnen sin. Og tenk på flyktningene, sier hun alvorlig, og jeg nikker. Ja, hvordan snakker vi om dem? Og hva gjør våre ord med deres bilde av seg selv? Beate, den yngste kvinnen i boka, har alt. Er pen, velutdannet, har ikke støtt på særlige hindringer i livet. Næss vil gjerne utforske henne videre. Hvordan forvalter Beate sitt privilegium? Er det at man har det godt, ensbetydende med at man også vil gjøre godt? Kanskje vil jeg skrive mer om dette, sier forfatteren.

Et hyggelig bord var satt fram til gjestene.

Underteksten

Da Kristine Næss begynner å lese høyt fra Bare et menneske, fylles jeg av en stille glede. Jeg skulle gjerne hørt hele boka med henne som oppleser. Hun har stoffet inni seg, det bare flyter ut av munnen. Selv i stemmen lever underteksten. Det er ubehag i det leste, likevel er det behagelig å høre på. Jeg tror ikke jeg har opplevd det så sterkt før. En kvinnelig kunstmaler på første rad rekker opp hånden. Hun gjenkjenner prosessen med å begynne et sted og se hvor det bærer, sier hun. – Men hvordan klarer du å finne på alt dette du skriver om? Og hvordan kom du på farmorens navn, Bea Britt? Det er da et litt klønete navn? Næss smiler og sier at det liksom bare kommer. Men hun jobber jo også systematisk med teksten, det er ikke sånn at det renner gjennom fingertuppene og blir utgitt. Og navn er vanskelig, hun sliter med å finne ut hva personene skal hete. Har hun kjent en kvinne som het Bea Britt? Hun tror kanskje det. Kristine Næss er lydhør, vennlig, sjarmerende og klok – det er det inntrykket jeg får av henne. Og jeg gleder meg til endelig å få lest Bare et menneske og fjerne navnet mitt fra Deichmans venteliste. Det har stått der i snart et år.

Bokomtaler

Her kan du lese hva to begeistrede lesere skriver om Næss’ siste roman: http://birgittesbok.com/2015/07/12/to-fantastisk-fine-boker/ http://www.aftenposten.no/kultur/anmeldelser/Sterk-norsk-kandidat-8013149.html Bare et menneske (Small)

Kristine Næss har utgitt disse bøkene: 2014 Bare et menneske – roman 2010 Se hva som skjer – lyrikk 2008 Hannahs historie med Heddy – roman 2005 Vanlig – om det å dikte 2004 Stridig – novellesamling 2002 Rita blir forfatter – roman 1998 Sonja – roman 1996 Obladi – lyrikk Hun fikk Tidenprisen i 1998 og ble nominert til Nordisk råds litteraturpris i 2015.