Frode Grytten er en ener. Hans siste bok gikk rett i hjertet på meg. Men jeg noterte ikke mens jeg leste! Merket ikke av en eneste fin setning. Jeg ble oppslukt. Dette er derfor ingen ordentlig omtale, men jeg må skrive om boka likevel, fordi den er så INNMARI BRA!
Det handler om menn som befinner seg et godt stykke utenfor livets hovedvei. Jeg starter med baksideteksten, som gir en smakebit av bokas persongalleri:
“Menn som kjører vekk. Menn som blir igjen. Menn som krasjar nye bilar. Menn som er på veg ned. Menn med for mykje gjeld. Menn med uvanlige kjønnsorgan. Einsame menn. Fredelige menn. Valdelige mennn. Ærlige menn. Kriminelle menn. Menn ein stad midt imellom. Menn frå Rjukan. Menn frå Lillestrøm. Menn frå Fyllingsdalen. Menn frå Warszawa. Menn i eit nytt og skrudd Norge. Menn som treng kvinner. Menn som treng menn. Menn som ingen treng.”
Grytten er god til å endre fortellerstemme etter hvem som forteller, enten det er barnet, tenåringen, den voksne eller den gamle mannen. 72-åringen som ikke finner fram i julehelga, men virrer rundt på E6, mannen som dreper uten hemninger og uten anger, men som viser kjærlighet til sin pur unge kjæreste, familieforetaket “kjør og kræsj”, de som lever av å kollidere og få ut forsikringspengene (det gjelder å kjøre akkurat passe fort, så bilen får de riktige skadene og sjåføren ikke omkommer i sammenstøtet). Og ikke å forglemme han som driver horehus hjemme med sønnen som motvillig vitne.
Her er mange skjebner, og de er til dels bisarre og stygge. Men humoren, poesien og varheten gjør at jeg ikke på noe tidspunkt legger boka fra meg. Jeg må se hvordan det går med disse mennene. Det er så mye dybde, sjel og levd liv, og et knakende godt håndverk. Jeg behøver aldri å være redd for å støte på en dårlig setning. Ingen løse historier som ikke passer inn. Ingen klisjeer. Og historiene er troverdige, alle ti. Det er bare så helstøpt, så suverent og så vakkert. Det er stor litteratur. Jeg anbefaler boka på det varmeste.
Oktober 2016
Om forfatteren
Frode Grytten (f. 1960) debuterte i 1983 med diktsamlinga Start. For Bikubesong (1999) fikk han Brageprisen og ble innstilt til Nordisk Råds litteraturpris. Flytande bjørn (2005) fikk Rivertonprisen og for Rom ved havet, rom ved sjøen (2007) fikk han Nynorsk litteraturpris og Melsomprisen. I 2014 debuterte Grytten som dramatiker med stykket Sånne som oss på Den Nationale Scene (kilde: www.oktober.no).
Jeg har et tynt sammenligningsgrunnlag, men har likevel innsikt nok til å skjønne at Frode Grytten er enestående god. Poesien og kraften i språket slår meg i filler. Denne novellesamlingen må jeg bare lese.
Takk for tilbakemelding! Tror du vil like den. Den er dessuten perfekt for kortlesning 🙂