•  
  •  

på klassisk jordHarald Aars, hans bror og deres far reiste i 1896 på en seks måneder lang reise i Italia og Hellas for å se klassisk gresk og italiensk kunst. Dannelsesreisen var initiert av faren Jacob, skolebestyrer og lærer i gresk. Sønnen som fører ekspedisjonen i pennen, 49 år etter at den fant sted, var den gang en nyutdannet 21-årig bygningsingeniør, senere arkitekt. Inntrykkene fra reisen preget den unge gutten så sterkt at han i starten av boka ber leserne om å trekke fra og bære over med ham om vi synes superlativene blir for voldsomme.

Boka er en blanding av landskaps- og menneskeskildringer, beskrivelse av arkitekturens nytelser og en kunstmettet oppdagelsesreise. Forfatteren og hans følge er personlig til stede i teksten, noe som gir den ekstra verdi.

Med himmelen som tak

Det er fornøyelig å lese om forfatterens erfaringer med å ankomme steder med stor grad av turisme, også da – i 1896. Dette skriver han om mottakelsen de fikk i Venezia: «Et øredøvende spetakkel fra skrikende hotellgutter, bærere og gondolførere møtte oss på stasjonen. Den ene var mer pågående enn den andre, de gav seg ikke før vi på godt norsk bad dem være så inderlig snilde å holde kjeft.»

I Venezia vandrer de over Markusplassen (som ifølge Napoleon, sies det, er den eneste sal i verden som fortjener å ha himmelen til tak), og faller i staver over Dogepalasset. Det gedigne amfiet i Verona og den storslagne utsikten mot Tyroleralpene og Appenninene er neste høydepunkt.

Reisen fortsetter til Milano, Genova og Carrara, og nå gleder forfatteren seg over at de virkelig er i Syden. (Sic!) Det er «varmt, grønne trær, blomster langs veiene, appelsiner og citroner på trærne, og en bløt, varm sommerluft». De beser palasser, kirker og skulpturer i marmor, bronse og gull. De drikker vin og øl, spiser kaker og røyker cigarer hos en tysk pastor hvor alle gjestene kom i «elegante toaletter».

På kino i Roma

I Roma blir de i fire uker. Aars fører oss gjennom fantastiske kunstverk og storslått arkitektur, inkludert en inntrykksmettet omvisning i Peterskirken. Han trekker også interessante tråder til våre hjemlige praktbygg, for eksempel hevder han at hele Nidarosdomen med tårn og spir ville fått plass under Peterskirkens kuppel og hvelv. De får også med seg sin aller første kinoforestilling noensinne – en naturfilm uten handling. Aars beskriver imponert lyden av rennende vann, bølgenes brytning mot stranden og vinden som sliter i løvet. Roma er enestående, mener han. «Den er kjølig og aristokratisk, og lar ikke den første den beste turist komme sig for nær. Man kan ikke forlange å bli dus med Roma på noen uker.» Presist sagt ut fra min ringe kjennskap til denne unike byen.

Far og sønner er selvsagt innom en mengde spistesteder, og der møter de andre skandinaver, blant annet den svenske maleren Carl Emil Österman, den danske sangerinnen frk Schottlænder og den norske maleren Kitty Kielland. De spiser koteletter og makaroni og drikker landvin fra karafler. Det er i det store og hele ganske mye vindrikking. 

Da de kommer til Napoli, får faren et ubehagelig flashback fra tidligere besøk. Byen karakteriseres som motbydelig, møkkete og full av uforskammede innfødte som prøver å narre penger av fremmede. De bestiger Vesuv, betrakter interessert hvordan dagliglivet artet seg på Kristi tid i Pompeii og går tur i Capri. Videre til Sorrento, Amalfi, Salerno, Brindisi. Og så endelig: Hellas.

Den greske diamant

«Gresk kultur er som en diamant som kaster sitt lys i tusen fasetter over landene, i dag som for 2500 år siden, og den vil gjøre det i all fremtid», skriver Aars. Vi følger far og sønner opp trappene til Partenon på Akropolis, med den «uendelig omsorgsfullt og følsomt behandlede arkitektur» og en «vidunderlig skulpturutsmykning», følger blikkene deres i retning Niketempelet, de slanke joniske søylene på Erekhtheion og den kolossale statuen av gudinnen Athene. Ikke minst får vi et levende og morsomt referat fra de aller første olympiske leker i moderne tid, som de reisende var så heldige å få overvære under oppholdet i Athen. Grekernes elleville feiring av egne idrettshelter, og særlig maratonvinneren Spyros Luis, overgår i stor stil nordmenns engasjement i sine langrennshelter, hvilket ikke sier rent lite. Etter Athen reiser de rundt på Peloponnes og får med seg historiske steder som Korint og Olympia. Jacob Aars og sønnene hans er utmattet av skjønnhet da de tar fatt på den kronglete reisen tilbake til Norge.

Ettersom forfatteren selv er arkitekt, kommenterer han byggverkene og begrunner hvorfor han synes de er historiske og kunstneriske perler – eventuelt hvorfor ikke. Gjennomgående bildeark (i svart/hvitt) viser utvalgte kunstverk, som Markuskirken i Venezia, Villa d’Este i Tivoli utenfor Roma og marmorskulpturen Hermes med Dionysosbarnet. Jeg er verken arkitekt eller har faget som spesielt interessefelt, likevel synes jeg omtalene av hvert enkelt kunst- og byggverk er fengslende, ja, rent betagende. Jeg blir rett og slett høytidsstemt og fylt av følelsen av at vi alle er en del av noe stort, viktig og evig. 

Denne praktfulle boka anbefales varmt til alle reisende (også sofareisende) som i likhet med forfatterne føler stor kjærlighet for vakker kunst og stor arkitektur, eller som bare elsker Italia og Hellas.

Boka er heldigvis fremdeles tilgjengelig, på Nasjonalbiblioteket og i enkelte antikvariater:

http://www.nb.no/nbsok/nb/30be79df5e36a3d688ea3ce1142058b0?index=1#7
http://www.bokloftet.no/emner/21/paklassiskjordinntrykkogreflek/
http://www.antikvariat.net/no/RUM31973.cgi

Aschehoug 1945

Om forfatteren og hans reisefølge

Harald Aars (1875–1945) var norsk arkitekt. Han har blant annet tegnet Lovisenberg kirke og Bislet bad (sammen med L.H. Ree). Hans far var Jacob Jonathan Aars (1837–1908), skolebestyrer og lærer. Broren, Jakob (1877–1944), var høyesterettsdommer. Han døde dessverre før boka utkom.

Kilder foruten boka: Wikipedia, nbl.snl.no (Norsk biografisk leksikon), Slekten Aars i Norge (Cammermeyers boghandel 1950).

2013-11-21-490

Peterskirken i Roma

villa-deste-a-tivoli-572518_1280 Pixabay

Villa d’Este, Tivoli, utenfor Roma. Foto: Pixabay

erechtheion-986007_1280, pixabay

Erekhtheion, Akropolis, Athen. Foto: Pixabay

Parthenon i Athen. Foto: Pixabay

Parthenon, Akropolis, Athen. Foto: Pixabay

Nafplion, pixabay, hovedstaden i Hellas 1829-34

Utsikt mot Nafplion, hovedstaden i Hellas fra 1823, 28 eller 29 (kildene er uenige) til 34. Foto: Pixabay