William Stoner blir født i en fattig bondefamilie i Missouri på slutten av 1800-tallet. Livet hans er for lengst staket ut. Han skal slite på den karrige gården akkurat som foreldrene hans har gjort i en mannsalder. Men en dag kommer jordbruksinspektøren på besøk. Fordi Stoner er skoleflink, anbefaler inspektøren at han får lov til å studere jordbruk ved Universitetet i Columbia. Stoner er svært motvillig, men faren vil at han skal lære seg nye jordbruksmetoder og sender ham av gårde.
Det blir imidlertid ingen jordbruksutdanning på Stoner selv om han reiser til universitetet. Han oppdager litteraturen og vender aldri tilbake til gården det var meningen han skulle ta over. I stedet begynner han som lærer ved universitetet.
En dag møter den fåmælte og beskjedne Stoner Edith i et selskap. Det er både rørende og plagsomt å lese hvor ubehjelpelige de begge er i møtet med forelskelsen. De gifter seg etter en frierferd som er både komisk og tragisk. Ekteskapet blir dessverre ingen suksess. Først midt i livet møter Stoner den store lidenskapen. Men jordsmonnet er skrint for kjærligheten mellom Stoner og Katherine. Det er vondt å lese om dette forholdet, det er så vakkert, inderlig og dypt – og undergangsdømt. De har ikke en sjanse. Stoner er gift, og Katherine er student. Stoners kollega, som lenge har hatt en høne å plukke med Stoner, benytter den gylne muligheten til å vise ham én gang for alle hvem som har makten.
Jeg ble grepet etter bare noen få siders lesning, uten å forstå helt hvorfor. Og boka bare fortsatte slik! Lavmælt og stillferdig, men intens – det er som det dirrer mellom linjene. Jeg får lyst til å legge armene rundt Stoner når han er trist, rope oppgitt til ham når jeg synes han er tafatt, og riste i kona hans; et ordentlig troll som gjør ubotelig skade gjennom å stille seg mellom ektemannen og deres felles datter Grace. Forholdet mellom far og datter er nært, jeg føler sånn med ham når Edith drar i gang spillet sitt. Men Edith har sine grunner for å oppføre seg som hun gjør. Det ligger alltid noe bak. Akkurat som i livet selv. Og det greier John Williams å formidle så briljant. Det er kanskje det mest imponerende med denne boka. At jeg er så til de grader i historien, uten at det merkes hva forfatteren har gjort for å oppnå denne virkningen. Kjennetegnet på en førsteklasses forfatter! Og så må jeg si at boka handler om mye mer enn kjærlighet og samliv, for eksempel om gleden og lidenskapen ved litteratur, filosofi og undervisning, konflikter ved universitetet, verdien av å ha ryggrad nok til å stå for det man mener, og ikke minst om livet til en person som har vanskelig for å blomstre. Stoner er en av de største leseopplevelsene jeg har hatt i år – kanskje på flere år.
Historien bak boka
Forfatteren John Williams (1922–1994) var født i Texas. Han var universitetslærer og skrev poesi og romaner. Han har dessverre utgitt bare tre bøker, og den ene, Augustus, fikk han National Book of Award for i 1973. Stoner ble utgitt i 1965 og fikk gode anmeldelser, men ellers ingen oppmerksomhet, og den solgte lite. Etter hvert som tiden gikk og den sirkulerte blant annet i studentkretser, fikk den imidlertid kultstatus, og i 2006 gjenutga New York Review of Books Classics boka i sin klassikerserie. Etter hvert tok det av. Boka er nå utgitt eller på vei til å bli det i en rekke land over hele Europa.
Cappelen Damm 2014
Oversetter: John Erik Bøe Lindgren
