•  
  •  

For mange år siden fortalte min mor at jeg er i slekt med en som heter Stein P. Aasheim. Jeg hadde hørt navnet. Holdt ikke han til oppunder Mount Everest, eller drev motvinds i retning en pol i nord eller sør, med Næss og Høibakk og de gutta der? Jeg la ikke så mye brett på informasjonen. Slektninger er noe gamle folk er opptatt av, det vet alle.

Dette er sånt fjellfanter driver med oppi toppene. Her Mount Everest.

Hvordan vi kom inn på temaet Aasheim, er uklart. Vi kan ikke akkurat kalles fjellgeiter i min familie, selv om det i flere generasjoner har eksistert en familiehytte i fjellignende terreng. Der det er både kaldt og myggete og en utedo med kongebilder, akkurat som det skal være for ekte naturelskere – og attpåtil med utsikt til en topp fra stuevinduet. Eller horn, som jeg av Aasheims Facebook-side har forstått at det heter. Jeg visste ikke engang det. Så et eller annet eple har trillet flere kilometer vekk fra stammen – det er kanskje ikke engang et eple, snarere en pære.

Mannen min mente at pinglefaktoren hos meg burde dempes. Jeg var tross alt åpenbart i familie med Stein P. (Han er på fornavn, må vite, etter alle bøkene han har lest.) Etter at tanken fikk modnet, aksepterte jeg å delta i en ekskursjon til Preikestolen, som en begynnelse. Høyderedd har jeg alltid vært, men det er noe som heter eksponeringsterapi? Dette utspringet i Rogaland var jo, etter hva jeg hadde hørt, innen rekkevidde selv i selskapssko og penjakke. Jeg måtte kunne klare å kravle meg til topps, jeg også?

Jo. jeg kom meg nesten opp på den stolen. Men å preike var ikke mulig. Jeg hadde nok med å legge lokk på hysteriet og svelge gråten som vellet opp da jeg kom til å kaste et blikk utover Lysefjorden. 

Preikestolen, luftig nok for en nybegynner.

Her har jeg forstått at jeg kommer til å overleve.

En dag dukket Stein P. Aasheim opp på et bokomslag. På to. På flere. Så gikk jeg på skrivekurs med en klatrekollega av ham. Min mann leste rubbel og bit av hva eventyreren klarte å klore sammen mellom to permer, enda han, min mann altså, ikke aner (tror jeg) hva en travers er (ikke jeg heller, før for et par uker siden). Aasheim dukket på ulike vis stadig opp i mitt liv.

Mannen har et bredt interessefelt. Plutselig flyttet han til Svalbard for å leve det ukurante hverdagslivet. Svalbard eller Sibir, det er liksom ett fett i mitt hode. Den som velger å tilbringe dagene sine på et gudsforlatt og utemperert sted på S og i tillegg skriver bøker, må ha noen helt usedvanlige talenter.

Ja. Det har han. Foruten talent for lengre opphold i krevende terreng har han det som kalles et skråblikk på tilværelsen. Og det skråner skikkelig. (Antagelig fordi han er så vant til å henge ut fra en fjellside at han ser alle omgivelser i 45 graders vinkel.) Så begeistret og nysgjerrig ble jeg etter å ha lest noen snutter på Facebook at jeg ba om å få bli venn med ham, enda han har flere venner enn det er innbyggere i Kautokeino, og sikkert sin fulle hyre med å håndtere en hel småby av groupies. Likevel var jeg så heldig å få bli med i det digitale minglepartyet hans.

Jo, jeg kan innrømme at det er ganske spektakulært i dette isødet på S.

Jeg ville finne ut mer og gikk inn på hjemmesiden hans. Og der forble jeg. For han har slik en skriveglede, preget av vidsyn, klokskap og ydmykhet. Han har forstått noe. Og han har opplevd mer enn man skulle tro var mulig med livet og forstanden i behold, tenkte jeg etter hvert som jeg leste om såpass uvanlige ferievalg som sykkeltur gjennom Sahara, ski- og padleturer i Sibir og klatring i Mount Everest.

Jeg må igjennom en real økt med bygdebøker og en lengre telefonsamtale med min mor før jeg finner ut hvilke familiære bånd som forener oss. Om jeg skulle støte på min naturglade, allværskledde firmenning i Akersgata, må jeg finne på noe skikkelig skråblikkaktig å si og ha selfiestanga klar. Og for øvrig konsentrere meg hardt for ikke å bli starstruck.

Foto: Sverre Aurstad.

Stein P. Aasheim har utgitt en rekke bøker og har utallige eksotiske turer i inn- og utland bak seg. (Og antagelig foran seg. Det er neppe noe som heter førtidspensjonering for eventyrere?) Ta en titt på Facebook-siden hans. Og hjemmesiden: http://www.steinpaasheim.no
Det står mye bra der. Til ettertanke og inspirasjon.

73198ACE-CB42-41E8-95BC937828BD8401-D8EB9B24-C3FA-4785-B372B6CEF7C91491