•  
  •  

Jeg begynte på “Ikke forlat meg” som lydbok for tre år siden, men den var så mørk at jeg ikke orket å høre ferdig. Av en eller annen grunn ble jeg likevel trukket mot den på nytt. Og det var noe helt annet å lese den enn å høre den. Heldigvis. For ellers hadde jeg gått glipp av en nydelig, om enn smertefull, beretning.

17 år gamle Aksel Morander møter Den Store Kjærligheten. “Du tok deg til rette, omgikkes mennesker fra en annen verden enn din, elsket en jente, hundre ganger bedre enn deg, ble elsket tilbake, som i en drøm (…) Du nøt livet, og det var din forbrytelse. Du trodde at livet var en lek. (…) Du snek deg til et liv på solsiden, men ble tatt på fersk gjerning og satt på første tog hjem, hjem til skyggenes dal.” Disse ordene er boka i et nøtteskall. Aksel har forgrepet seg på livets solside, han trodde at også han kunne bli lykkelig, og det straffes han for. 

Boka fortelles baklengs, et fint grep som passer historien godt. Det viser seg etter hvert at Aksel har hatt det ugreit lenge. Han ble utsatt for Oskars hets på skolen. Han inngikk et homoseksuelt forhold med en gutt kalt Zombie, skolens outsider, den ingen ville være sammen med, og Aksel foraktet seg selv, men oppsøkte Zombie igjen og igjen. De er så utrolig godt beskrevet, disse scenene hjemme hos Zombie, den skambelagte nytelsen, lengselen og avskyen, alt blandet i en ubehagelig stinkende grøt. Guttemiljøet er bakteppet for Aksels forelskelse i Amalie, en livsglad jente som ikke sparer på konfekten. Hun deler ut seg selv i rikt monn, til både den ene og den andre. Og det gjør livet ytterligere komplisert for lykkelige ulykkelige Aksel.

 
Som om ikke dette er nok, er heller ikke familielivet på topp. Han har ikke noe godt forhold til søsteren sin, Bente, og foreldrenes ekteskap er ganske stusslig. Et av bokas høydepunkter er beskrivelsen av faren som skal snakke med sønnen sin om sex. Han er så ubehjelpelig at jeg får medynk med ham, og slutten av scenen, der han prøver å nærme seg sønnen (enten fordi han synes han bør, eller fordi han virkelig ønsker å prøve), men ikke har noe som helst å tilby når Aksel tar ham på ordet, er opprivende godt formidlet. Aksel får ingen drahjelp, ingen emosjonell støtte, av foreldrene sine. 
 
Jeg syntes Sæterbakken er en mester i å formidle tenåringens usikkerhet, lidenskap og livssmerte. Kanskje er det bare den som selv har vært nede i det mørket som ikke eier lyspunkt i seg, som klarer å formidle følelser på den måten Sæterbakken gjør. Språket hans både smerter og fortryller. En sterk roman om hjertesorg, ensomhet og de fortaptes verden.
 
Cappelen Damm 2009
 

OM FORFATTEREN

Stig Sæterbakken var født på Lillehammer og døde i 2012, bare 46 år gammel. Han har skrevet en mengde bøker: Romaner, essays, diktsamlinger og sakprosa. Han var skrivelærer og leder for Litteratufestivalen på Lillehammer. Stig Sæterbakkens minnepris deles ut årlig. Prisen på kr 100 000 går til en forfatter med overbevisende litterære kvaliteter, originalitet og mot til å skape sine egne prosjekter, og forfatteren bør ha utgitt 2–4 skjønnlitterære bøker. (Kilder: Wikipedia og Cappelendamm.no.)