Frode Grytten: MENN SOM INGEN TRENG
Bisarre, vidunderlige, helstøpte historier om menn som ingen trenger.
Bisarre, vidunderlige, helstøpte historier om menn som ingen trenger.
Monica Isakstuens bragevinnende bok er vond og god å lese på samme tid. Vond fordi det er en trasig historie, god fordi boka er så godt skrevet og komponert.
Det er noe befriende med Tore Renbergs tekster. Noe ukomplisert, utilslørt og direkte. Så også i hans roman “Du er så lys”.
Les denne boka. Den gir en enestående opplevelse av menneskets innerste lengsler, demoner og kjærlighet.
Fortellingen om Tsukioko og Sensei er en varm, stillferdig og tørrvittig kjærlighetshistorie med dialoger som er både merkelige og langsomme, men som passer perfekt til personene og gjør dem helstøpte og troverdige.
Dette er en «hysterisk roman om kunst, om fellesskap, om Oslo og alle dens motbydelige innbyggere». En original, tettpakket og morsom bok!
Boka er, slik jeg ser det, en fullendt konsekvens av det sterke båndet mellom far og sønn. En lesverdig sådan.
Ordet jeg vil bruke om denne boka, er en litteraturklisjé, men det er likevel det eneste rette for meg. Gratulerer, Johan Harstad, med å ha skrevet et mesterverk.
De to venninnene Elena og Lila er tett knyttet sammen i et tøft miljø av krangel og bråk, frekke kommentarer, liten respekt for kvinner og trusler om drap hvis de går mennenes ære for nær. Lila gifter seg med Stefano bare 16 år gammel, og ekteskapet er ingen suksess, for å si det veldig forsiktig. Lila er tøff, og Stefano handler i tråd med det som er vanlig i miljøet der han har vokst opp – han slår. Elena Ferrante har skrevet nok en sidevender i serien om Napolikvartetten.
Hovedpersonen, Erika, er 25 år. Hun liker ikke sollys, drar på biblioteket hver onsdag og «har laget et system med søppelet sitt, i tilfelle hun, mot formodning, ikke klarer å gå ut med det».
Handlingen foregår i en gudsforlatt fjord på Island, noen sjarkfiskere driver med sitt, de mangler kvinnfolk og er belemret med en gæern prest. Etter å ha lest de førti første sidene hadde jeg ledd meg gjennom tjue av dem.
Jeg anbefaler denne litterære skattekisten av en bok varmt til den som klarer å holde ut kjedsomheten i å lese om noe som i utgangspunktet ikke interesserer dem. Bare for å kjæle med ord og setninger og originalitet.
En selvbiografi det er vanskelig å legge fra seg før siste ord er lest.
En fantastisk bok om kjærlighet, løgn og svik, om hvordan et menneske klamrer seg til selv det spedeste håp og nekter å se det som åpenbarer seg rett foran øynene på henne.
Svenssons bok er rett og slett en perle av ungdommelig overmot, sønderslitende lidenskap, røverhistorier, uerfarenhet, fremmedgjorthet, fortapthet, ustyrlig glede, venninnefellesskap, galskap og kaldblodighet.