•  
  •  

I disse vårlige førpåskedager farter jeg rundt til Hedmarks og Opplands bibliotek og litteraturhus for å fortelle om min farmor Jenna og skogsbygdas indre liv for 100 år sida.

Det er et privilegium å få stå foran oppriktig interesserte tilhørere, som jeg gjør, dag etter dag. Mange av dem har et ansikt med spor av mye levd liv, de har erfart at dagene kan trekke oss gjennom både underlige, kjedelige, smertefulle og vidunderlige rom, slik Jenna opplevde i fullt monn. Noen av tilhørerne kommer gjerne bort etterpå og forteller om en av sine formødre, som ofte ikke har hatt det så greit. Men som greide seg. De hadde kjempekrefter, gardkjerringene.

Enkelte av dem som vil slå av en prat ved bokbordet etter foredraget – enten de er fra Hedmark eller Finnmark – kjenner noen som kjenner noen fra Trysil, andre har hytte i Trysilfjellet, og flere vil vite om jeg er i familie med den Gustav – barnebarn av bokas Gustav – han som som skrev i Romantikk, sier de. For det bladet har de lest, alle som én, enda de ikke fikk lov av mor. Og så glir blikket deres drømmende ut i lufta, før de spør om han fremdeles skriver (det gjør han).

Menn på gavejakt

En håndfull mennesker kjøper en bok eller to hver, andre har med seg den de fikk til jul, og ber om en personlig hilsen. – Jeg kommer fra kysten, sier en dame som kommer bort til bordet med åpen lommebok. – Det har ingenting å si. Det var akkurat det samme der. Jeg vil gjerne ha en bok.

Menn kjøper bok til kona. Unntatt en på Ark i Elverum rett oppunder jul i fjor, som i likhet med en hærskare andre karer var på vill jakt etter julegave til kjæresten. Han sto og bladde i boka, før han satte den tilbake på plass og sa han måtte tenke over saken. Da jeg hadde pakket sammen og var klar til å gå, vendte den tvilrådige mannen tilbake. Nå hadde han bestemt seg. Samboeren måtte få noe annet, denne boka skulle han sannelig ha selv. Jeg ble helt plutselig veldig glad i den mannen.

Jon Anders og Benedikte fra gruppa Narum


8. mars blant syskenbåna

Kvinnedagen ble feiret på Gjøvik, hvor jeg var så heldig å få delta sammen med to av søsknene Narum, Benedikte og Jon Anders, de mest elskelige og proffe folka du kan tenke deg, vokst opp på Vestre Toten. Å snakke med dem er litt som å komme hjem. Gruppa Narum har utgitt flere plater og fått en usedvanlig høy prosent glitrende kritikker. Hør på denne nydelige balladen, «Je veit et stelle» fra debutalbumet «Samma hen du fær»:

https://www.youtube.com/watch?v=2msuXh7JnVw

Toppen av alt var at jeg fikk lov til å synge Gustavs dikt og min sang «Mitt lille hjem» med Jon Anders Narum på gitar. Jeg følte meg nesten som den popstjerna jeg drømte om å bli da jeg som tiåring sang med pennemikrofon i stua hos min venninne – som hadde orgel med rytmeboks – mens jeg slengte sexy på det lange nylonstrømpehåret. Om noen hadde fortalt meg at jeg en gang skulle stå foran et publikum og synge og fortelle om folk som hang i en ramme på veggen og var så gamle at de knapt var mennesker? Ja, da ville jeg tenkt at det bare var nok en rar voksen som snakket om noe hun ikke hadde greie på.

Backstage!

For meg som ikke er vant til scenelivet, er ordet backstage på en svart dør nok til at jeg for mitt indre ser hvinende fans besvime foran scenekanten. Innafor døra er det garderobe med dusj, og jeg står et par ekstra minutter og gjør meg til foran speilet, leker at jeg er popstjerne – denne gang med grått hår og nylonstrømpene plassert der strømper vanligvis sitter. Jeg befinner meg i garderoben til Rolf Jacobsen klubbscene i Hamar kulturhus, og ute i the black box sitter publikum og venter. Hoho, moro!

Nå skal det sies to ting: 1. Å synge til playback er mye vanskeligere enn det ser ut for på TV. Noe inni innerste granskauen vanskelig, faktisk. Særlig når man står bak høyttalerne og ikke hører kompet ordentlig. For her hadde jeg ikke Narumen til å følge meg presist som en skygge, jeg hadde medbrakt pianokomp på minnepinne, spilt med innlevelse av Jennas tippoldebarn Mick Aspen Melby. Så i åpningslinja måtte jeg vente inn den digitale pianisten. Ajaj. 2. Jeg glemte teksten, for første gang siden jeg opptrådte med egenskrevet nasjonalsviske på leirskole i sjette klasse, og måtte improvisere. Sånn går det når jeg skal opptre på et sted der det står backstage på døra. Og ingen besvimte. Ikke engang jeg.

Neste uke svinger jeg nordøstover til Levi Henriksens rike, og avrunder førpåsken i Elverum biblioteks serie «Fredagstipset». På begge disse stedene vet de hva skogskulturen handler om. Det er milevis med trær. Jeg gleder meg til å møte nye mennesker ved bredden av Glomma.

Kongsvinger bibliotek onsdag 16. mars kl 1800
Elverum bibliotek fredag 18. mars kl 1100

https://www.elverum.kommune.no/AarshjulVis.asp?AarshjulId=1566&Back=1&MId1=507
https://www.facebook.com/events/802218319905883/802324366561945/

Jenna

Foto 1: Mjøsbrua, Pixabay, foto 3: Gjøvik bibliotek og litteraturhus.