Denne debutromanen har forlagene her i landet sloss om. Nysgjerrig skaffet jeg meg den svenske originalen. Noe skuffet konstaterte jeg etter de første 20‒30 sidene at den 59 år gamle hovedpersonen var en blanding av Roy Narvestad i Borettslaget og Jack Nicholsons rollefigur Melvin i filmen «Livets lyse side». En firkantet, tjurete gammel stut blottet for sosiale antenner. En karikert hovedperson og en historie som følger en bestemt oppskrift. Forutsigbart, med andre ord. Likevel vekket hovedpersonen Ove nok sympati og nysgjerrighet til at jeg leste videre. Og så ble boka bare bedre og bedre og avslørte både en overraskende slutt og en dybde som begeistret og beveget.
Ove er kort fortalt en mann av Prinsipper. Han bryter dem aldri. Og slikt blir det trøbbel av. Oves fortid rulles opp parallelt med hendelser i nåtiden, og vi forstår etter hvert hvorfor han er som han er. Da boka starter, har han mistet både jobben og kona Sonja og har ikke mer å leve for. Men det er komplett umulig å få tatt livet av seg. Er det ikke repet som ryker, er det en idiot av en nabo som forstyrrer ham. Og etter hvert går det som jeg aner da den første naboen melder seg: Ove må – enten han vil eller ikke –forholde seg til alle de ulike mennesketypene som naboene hans representerer. Det er ingen enkel sak for en prinsippfast mann som ham, som nødig snakker med folk som kjører Volvo, slik hans tidligere venn Rune dessverre gjør. For det er Saab som er Bilen. Oves av og på-forhold til Rune, som bor i samme borettslag, er en tragikomisk historie for seg.
Det er to personer som har hatt avgjørende betydning i Oves liv, nemlig faren og kona. Særlig er forholdet mellom Ove og Sonja så godt formidlet at jeg blir blank i øynene. Om det er sannsynlig at en kvinne som Sonja gifter seg med en mann som Ove, kan man lure på, men dette umake paret sjarmerer og berører meg nok til at jeg svelger en slik usannsynlighet. Jeg kan til og med tro på Sonjas forklaring på hvorfor hun valgte ham.
Det er nærmest ikke mulig å la være å heie på Ove. Maken til mann som setter æresbegrepet høyt, skal man lete lenge etter. Boka er en underholdende og tidvis gripende pageturner – en ordentlig feelgood-roman som før eller senere blir filmatisert. Før, tror jeg.
Forum 2012 (svensk)
Utkommer på norsk på Cappelen Damm i 2013
