•  
  •  

SkrivehistorierDenne boka er en gedigen godtepose for alle som er interessert i skriving og forfattere! 53 forfattere – noen kjente, andre mindre kjente og noen helt ukjente (iallfall for meg) – har delt hver sin historie om det å skrive. De fleste er norske. Her er mye glede, oppmuntring og trøst å finne for en som liker å pusle med ord, og som vet hvor mye strev det kan innebære. Det handler om hvorfor forfatterne skriver og hvor de skriver. Og hva gjør de når de står fast i angst for det store kritikerspøkelset, enten det er den indre eller den ytre kritikeren? Hva førte til at akkurat den romanen ble skrevet? Det kunne være en liten hendelse, ord som falt, noe som utviklet seg i en annen retning enn det som var planlagt. Boka er full av morsomme, underfundige og tankevekkende beretninger om forfatternes hverdagsliv, og ikke så rent få rive seg i håret-historier fra ulike skrivestuer, sengekanter og pc-tastaturer. Noen av forfatterne byr på artige anekdoter – som den gangen Ragnar Hovland våknet tjue minutter før han skulle være i NRKs studio, bedøvende fyllesjuk og uten den ringeste anelse om hva han skulle si, bortsett fra at det skulle være et kåseri om en julesang. Men Hovland er proff. Det løste seg. Mellom historiene er det små ensiders gullkorn fra andre lands forfattere. Disse tekstene fungerer som små gylne pauser – men de er absolutt ikke hvileskjær eller transportetapper, de er lykter som viser vei. Historiene er velskrevne, svært forskjellige og korte. Det siste betyr at boka kan nytes i små munnfuller. Veldig bra! I tillegg er det lurt at så mange ikke-kjendiser har fått lov til å bidra. Da er det lettere for den som selv ikke er kjendisforfatter – det vil si nesten alle leserne av boka – å identifisere seg med skriveren. Jeg må nevne baksideteksten, som er en perle i seg selv. Den er skrevet av Kyrre Andreassen, som antagelig ble spurt om å bidra, men takket nei på denne måten: «Hei. Takk for forespørsel. Jeg har dessverre verken tid eller evner. Planen var å skrive ferdig romanen i sommer, det har gått solid til helvete. Jeg avskyr forfattere (pretensiøse tullinger), forlagsfolk (ujorda masekopper), skriveskoleelever (pretensiøse, ujorda masekopper (som jeg møter til uka)), så det er vel ikke bare tida og evnene det skorter på, men også lysta. Utsikten fra skrivepulten? En rød låve, fire kuer, en ustabil bonde, en åker, men jeg veit ikke engang hva som vokser i den åkeren. Ja ja, det snur vel. Alt godt. Kyrre Andreassen.» La oss håpe det har snudd for Andreassen, for han skal være lærer på Gyldendals skriveskole som starter til høsten. Formatet er lite og lekkert, boka er heftet med brede klaffer – en usedvanlig god trykksak å holde i. På innsiden av det flotte røde omslaget finner jeg nok en overraskende godbit: Bilder av Frode Gryttens og Kjersti A. Skomsvolds skriverom. Både format, design og typografi passer perfekt til innholdet. Alt stemmer i denne boka. Når kommer bind to?

Flamme Forlag 2015