•  
  •  

Therese Lund Stathatos er debutant, men det skulle man ikke tro når man leser hennes bok Min ulydige mor. Så rikholdig og mangefasettert – en fortettet og gnistrende utlevering av menneskets lengsler og brister.

Det begavede barnet

Helen er et begavet barn fra Nordberg i Oslo. Hun er skoleflink, spiller Griegs a-mollkonsert som 11-åring og skal bli noe stort. Ikke minst har moren høye forventninger til datteren. Moren giftet seg inn i en talentfull og velstående familie og føler seg mindreverdig sammen med mannens familie, slik jeg forstår hennes plutselige utbrudd som datteren Helen overhører. Helen blir fortvilet. Er det hennes skyld at moren er misfornøyd med livet sitt? Dette spørsmålet forfølger henne og farger de store beslutningene hun tar i livet.

Helens fall
Det er lite som går slik Helen (og moren) håper. Helen klarer ikke å spille uten noter (mener hun), og slår derfor fra seg en musikalsk karriere. Hun reiser til Paris, forelsker seg i en homofil mann, som tar for seg av både kvinner og menn, men er tydelig på at det aldri kan bli noe mellom dem. Hun flytter til Athen, gifter seg som 22-åring med greske Georg, de får sønnen Petter/Petros. Helen er besatt av å utdanne seg videre, bli noe. For å få til dette splitter hun familien. Helen er frustrert, opprørt, selvopptatt, lyver for Georg, har tidvis dårlig kontakt med Petter, drikker for mye, tar for mange piller, mister jobben, faller fra velstående til fattig, rives i alle retninger.

Georg og Helen
Georg fremstår på mange måter som mer sympatisk enn Helen, likevel er det ikke vanskelig å føle både sympati for og empati med Helen. Hun svinger mellom håp og fortvilelse, noen vil antagelig kalle henne en dramaqueen. Samtidig som jeg forstår henne, er jeg imponert over hvordan Georg holder ut med henne. Boka er på denne måten også et strålende portrett av et ekteskap som må tåle kraftige påkjenninger. Om det holder eller ikke, skal jeg ikke røpe her.

Fra Kefalonia til Sølensjøen
Jeg liker også skiftningen mellom steder: Oslo, Athen, Paris, Ytre Rendal. Kontrastene er store mellom tett granskog og lyse greske sandstrender – mellom storbyene Paris og Athen og det lille tjernet i Nordmarka som Helen og venninnene har et nært forhold til fra barndommen av. Stathatos er god til å gi stedene karakter. Sprangene mellom dem hensetter meg som leser i vidt forskjellige stemninger og gir romanen en ekstra dimensjon.

Den norske Elena Ferrante?
Jeg får Elena Ferrante-følelsen når jeg leser denne boka (uten sammenligning for øvrig). Det er driv, nytelse, begjær, frustrasjon, besatthet, raseri, sorg, konflikter, skuffelser, eufori. Språket er direkte, likevel blir det aldri flatt eller betydningsløst. Stathatos evner å vise oss menneskenes paradokser, våre urimeligheter, vår lengsel og våre drømmer, gjennom et levende og rikt persongalleri, et vidstrakt og omfattende hendelsesforløp og tydelige og medrivende stemninger. I tillegg er bokas innpakning delikat, med en symbolikk på forsiden som passer perfekt til innholdet. Jeg gleder meg til å følge denne forfatteren videre!

Panta 2018
544 sider
Omslagsdesign: Sunila Tuft


Om forfatteren
Therese Lund Stathatos har hovedfag i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Hun har bodd i Paris og Athen og er gift med en greker. Hun er sterkt samfunnsengasjert, snakker fem språk og er interessert i litteratur, film, filosofi, psykologi, natur og skigåing.
Kilde: Forfatteren

Foto: Panta/Per Olav Apalnes