Bloggen min

Tove Nilsen og datteren Pia Edvardsen møttes til samtale på Bøler bibliotek. Å være tilhører føltes som en gave.

For mange år siden fortalte min mor at jeg er i slekt med en som heter Stein P. Aasheim. Jeg hadde hørt navnet. Holdt ikke han til oppunder Mount Everest, eller drev motvinds i retning en pol i nord eller sør, med Næss og Høibakk og de gutta der?

Årsrapport fra ordgledens høyborg på Oslos beste nordøstkant.

Også småfuglene skal ha det godt på nyttårsaften. Det har de åpenbart ikke hos oss.

Bøker er en herlig julegave! Supertilbud her!

I litteraturtidsskriftet Prosas siste nummer er det usedvanlig mye spennende å lese. To av essayene fanget i særlig grad min oppmerksomhet fordi de i tillegg til å være velskrevne, er gjenkjennelige og ikke minst veldig morsomme!

Geir Gulliksen er ledig kledd i olabukse og svart skjorte. Han ser ut som han er i bokbransjen. Det er fint at dere er her, sier han glad.

At jeg en gang skulle eie ei fele, var mildt sagt ingen selvfølge. Springar og pols var for meg ensbetydende med noe ordentlig gnukk. Noe musikalske pensjonister iført folkedrakter spilte for spesielt interesserte på samme alder. Leve diskoen!

Jeg har ikke greie på fotball (ifølge min aller nærmeste familie, som kun består av hankjønn). Jeg blir ledd ut hver gang jeg får et fotballspørsmål i spørrespillet Geni og ikke aner hvem eller hva det spørres etter. For ikke å si da jeg røpet at jeg faktisk hadde misforstått offside-regelen.

Du behøver ikke å være virtuos eller tenke at du skal bli forfatter for å skrive. Her har jeg samlet tips og råd jeg håper du kan få glede av, enten du vil formulere deg godt på Facebook, skrive familiehistorien din eller en roman. Eller noe annet.

I disse vårlige førpåskedager farter jeg rundt til Hedmarks og Opplands bibliotek og litteraturhus for å fortelle om min farmor Jenna og skogsbygdas indre liv for 100 år sida. Det er et privilegium å få stå foran oppriktig interesserte tilhørere, som jeg gjør, dag etter dag.

Tusenvis av skoleelever har i disse dager vandret ut av skoleporten med uendelige mengder fritid foran seg. Endelig fred for kørka lærere, kompliserte ukeplaner og kompromitterende dokumenter som igjenklistrede konvolutter med skolen skolens logo og foresattes navn utenpå. Kort sagt: Fri fra hardt arbeid for en stund.
Skjønt hardt og hardt.

I romanen “Bare et menneske”, som ble nominert til Nordisk råds litteraturpris i 2015, utforsker Kristine Næss hva det vil si å være voksen, å ta ansvar, og hva som må være på plass i samfunnet for at man skal klare å utvikle kjærlighetsrelasjoner. Dette snakker hun om under sitt besøk på Nordtvet bibliotek i Oslo.

Ta en titt i det nye nummeret av Psykisk helse – et blad å bli glad av!

Jeg var av dem som likte å skrive stil på skolen. Ikke slik at jeg stormet hjem og satte meg til skrivepulten den dagen vi fikk en stiloppgave. Men slik at da jeg først kom i gang, var jeg nærmest ikke til å stoppe.